Zoek op inhoud

Twa lytse michjes
dûnsen yn it sintsje,
gûnzedûns,
dûnsegûns,
do bist myn freondintsje.

Twa lytse spintsjes
rôpen ût harren reachjes wei:
‘Weveno,
wevenei,
dat dat lang sa bliuwe mei!’

Troch Diet Huber
(Ut: “Fryske Poesyalbumferskes”, Ljouwert 1979)